Synes du huskelisten til Machiavelli gir gode anbefalinger til statsledere?

Jeg synes at en god del av huskelisten til Machiavelli kan brukes av en statsleder, som har lyst på makt og en berd status blandt folket. Machiavelli mente at man burde være kløktig, kreativ, hendlekraftig og hensynsløs. Dette er vel de punktene jeg er mest enig i forhold til de andre punktene som Machivelli nevner lengere ned på listen. I våre dager er det vel kanskje ikke like viktig å være hensynsløs som man trengte på var på 1500 tallet.

Hvis vi skal ta et eksempel kan vi se på Barack Obama som har vunnet my på at han er kløktig, kreativ og handlekraftig. Noe velgerene lot seg smigre av.

Når det gjelder Machiavellis regel nummer to er jeg dypt uenig i. Hvis man her tenkt til å være statsleder i dag er det viktig å fortelle sannheten med en gang og ikke holde det inn i seg. For det kommer ut før eller siden. Det å fortelle noe med en gang er med å skape tilit til folket og koleganene rundt deg. Vi ser jo det i dag når statsledere eller større mektige personer prøver å holde på hemeligheter kommer de fram vi av tilfeldige beskjentskaper og til pressen som legger et storte ståhei rundt statslederen om hva som engentlig er sannheten. Noe som er med på å skadde hans posisjon.


Før var det nok bedere å være fyktet en elsket av folket, når folk fryktet deg viste det bare at man hadde respekt og en makt over mennesken men skulle være leder for. For det var ingen andren som kunne fjerene deg. Jeg er heler for at det er en fordel å være elsket av folket enn å være fyktet. Det å være fyktet kan kanskje skape orden i samfunnet men det er også med på at folk ikke tør eller får lov til å komme med sine meninger og kunskap. I dag derimot er det en fordel å være elsket av folket hvis ikke vil en måtte trekke seg på grunn av misnøye.



Jeg er derimot for nummer 4 som bygger på at man er nødt til å ha en viss oppslutning bladt foket. Ellers ville meste parten av folket ville vært misformøyd og man måtte se nødt til å trekkke seg. Nummer 5 er jeg helt uenig i. For det er viktig å se en sakt fra flere perspektiver en bare de som er til gode for deg og staten din.


Moral og etikk har veldig viktig for en statleder å følge normen og selvinnstinktet når men ledder en stat. Jeg er også imott at mennsesket i bunn og grunn er egoistisk og destruktive.
Når men er baren er det kankje mer vanlig at man oppfører seg sånn. Men når man er statsleder og voksen bør man skjønne at alt ikke handler om seg selv. Men om staten og folket man tjener.

Boktrykkerkunstens betydn for spredning av historieskriving, ideer og kunnskap.

Før 1400 tallet var det en utfordring for vitenskapsmenn og oppdagere å sende ideer, kunskap og historie, videre til de kommende generasjonene. I 1440 oppfant Gutenberg en måtte å tykke bøker med løse støpte metalltyper. Den første boka som ble tykket var bibelen. Etter de første tykkeriet ble opprettet i Mainz ble det etter vært byggd nye trykkereier i Italia, Spania og Island. Norge var et av de siste landene i Europa som fikk trykkereier.



Etter at trykkereiene var opprettet var det nå rom for prester, kunstnere, oppdagere og viteskapsmenn å føre det de hadde på hjertet videre inn i fremtiden, uten at det gikk i glemmebøkene. Verden fikk nå se en helt ny epoke der lærdom ble sentralt i menneskets hverdag. Vi ble mer nyskjeringe og søkete etter mer kunskap og lærdom etter som det ble flere bøker på markedet. Det ble nå mer rom for forfatterene som hadde sittet på gjerdet i århundrer uten å formidle de tankene og ideene de hadde. William Shakespeare var en mann som fikk god bruk for boktrykker kunsten. Han skrev komedier og krønikespill som vi i våre dager har hatt stor uderholdning av. Renessansen var også en tid med oppdagelser, blandt annet Vasco da Gamas reise rundt verden og Columbus oppdagelses reise til America. Etter disse reisene ble ført inn i bøker fikk vi nå et innblikk i hvordan disse oppdagelsene fant sted og forholdene om bord.



Leonardo da Vinci var en av renessansens største vitenskaps og kunstnere. Mange av hans ideer ble ført på trykk og tatt med videre inn i fremtiden. Dette har medført at vi har skjønnt at Leonardo Da Vinci var en av renessansens største personligheter. Det var også mange andre forskjellige kunstner som ble ført på tykk blandt annet de kjente komponerte værkene til Belgeren Guillaume Dufay. Hans reiser og arbeid Frankrike og Italia medførte at han ble en av renessansens beste komponister. Verkene hans har mange bibelse trekk og mange av generasjonene oppover tok mange av elemente hans til sine verker.


En bok som fikk stor betydning av menneskets oppfattelse av verdensrommet kom ut i 1543 under navnet De revolutionibus orbium coelestium. Det var en bok der den polske astronomen
Nikolaus Kopernikus og den tykse mattematikeren Johannes Kepler utformet den moderen formuleringen av den Heliosentrikseteorien.


Etter at boktrykker kunsten kom har vi sett at menneskehetten fikk med seg verdifull kunnskap og underholdning som andre mennesker stod for. Isteden for at det gikk rett i glemmeboka. Dette har medført at menneskeheten har tatt et skritt viedere med kunnskap som var helt avgjørende for videre arbeid og forståelse av vår fortid og vår fremtid.