Frihet for meg er å leve livet så ekte og ærlig og tett opp til mine verdier som mulig. Frihet er å gi slipp på det som har utspilt sin rolle, for så å gi plass til noe nytt. Å prøve noe annet hvis noe ikke fungerer er det som alt handler om. Friheten til å ta egne valg. Det å gi seg sjøl tillatelse til å være alt det en kan i sitt eget liv. Å ikke være så opptatt av hva andre mennesker synes.


Den indre frihet er ikke det samme som ytre frihet. Men det er et samspill mellom indre frihet, som for eksempel evne til fri tanke og refleksjon, og frigjøring fra ytre tvang.


Vet vi i det hele tatt hva det er vi tilskriver oss selv. Hva hvis det er en ren illusjon dette at vi kunne handlet annerledes, eller at vi har ansvar? Dette spørsmålet stiller oss overfor et paradoks. Det vi forventer av et spørsmål om hva et fenomen er, er et svar som forklarer og beskriver noe og som aller helst peker ut et eksempel på dette fenomenet. Indre frihet for oss må ikke bety lovløst eller fri fra lov. Mennesker virker frihet uløselig knyttet til vår bevissthet. Jeg vil si at bevisstheten er frihet og frihet er bevissthet.


Men på tross av at fenomenet indre frihet, ikke kan forklares, så virker det som om vi ikke kan frigjøre oss fra å tro at vi er fri. Vi vet ingen annen måte å handle på enn under «antagelsen» av at vi er fri. Det er altså ikke slik at vi kan slutte å tro på frihet fordi om vitenskapene ikke kan finne rom for dette fenomenet. Så det henger da ikke sammen med ytre forhold.

Hvor mye makt og innflytelse bør staten ha på menneskers privatliv? Blander den norske staten i dag seg for mye eller for lite inn i hverdagen vår?

Ettersom samfunnet har utviklet seg med menneskets intelligens har vi vært nødt til å stramme inn på menneskets frihet på flere områder. Dette har blitt gjort for å unngå kaotiske tilstander som noen våger å kalle det. Staten har som regel full kontroll på hvor for eksempel norske statsborgere jobber og befinner seg til en hver tid. Men vil vi egentlig ha det sånn? Det er mange mennesker som har forskjellige meninger når vi stiller et slikt spørsmål. Og svarene vi vil få er en salig blanding svar av folk med høy og lav. Vi ser for eksempel i filmer at rike folk misunner mennesker som er fattige fordi de har ingen som styrer over seg, de kan gå hvor det passer dem og tar det de vil ha. Men dette forekommer som regel i gamle Disney filmer som skal forestille gamledager. Det er vel omvendt i dagens samfunn der de fattige ikke kan gå hvor de vil, fordi disse plassene er beregnet for de som er rike for mesteparten av Norges befolkning har penger til å klare seg å gå hvor det måtte passe dem. Men da må vel alle være frie da siden det er sånn? Det er bare det at folk henger seg opp i det meste og føller seg overvåket av kameraer på gata, som bare er der for å overvåke befolkningens sikkerhet og interesser. Så vi kan jo egentlig kalle oss ganske fri når vi ser det fra et slikt perspektiv.




Det er mange som synes at staten blander seg mye inn i befolkningens hverdag. Men det tenker man på kommunale avgifter, lisens, selvangivelse osv. Men dette er staten bare nødt til å gjøre for at vi skal i vareta rikets sikkerhet og gode rykte som et av verdens rikeste land. Om en ikke vil at staten skal blande seg for mye inn er det bare å kvitte seg med alt bytte identitet og bo isolert uten noens innblanding. Da slipper en også å skrive selvangivelse og regninger. En kan kanskje tjene litt svart men en vil da ikke bli med som en del av samfunnet og en det er begrensede muligheter til leve som resten av befolkningen gjør. Så staten har blander seg helt klart mye inn i hverdagen vår, men det er bare positivet ment.

Synes du huskelisten til Machiavelli gir gode anbefalinger til statsledere?

Jeg synes at en god del av huskelisten til Machiavelli kan brukes av en statsleder, som har lyst på makt og en berd status blandt folket. Machiavelli mente at man burde være kløktig, kreativ, hendlekraftig og hensynsløs. Dette er vel de punktene jeg er mest enig i forhold til de andre punktene som Machivelli nevner lengere ned på listen. I våre dager er det vel kanskje ikke like viktig å være hensynsløs som man trengte på var på 1500 tallet.

Hvis vi skal ta et eksempel kan vi se på Barack Obama som har vunnet my på at han er kløktig, kreativ og handlekraftig. Noe velgerene lot seg smigre av.

Når det gjelder Machiavellis regel nummer to er jeg dypt uenig i. Hvis man her tenkt til å være statsleder i dag er det viktig å fortelle sannheten med en gang og ikke holde det inn i seg. For det kommer ut før eller siden. Det å fortelle noe med en gang er med å skape tilit til folket og koleganene rundt deg. Vi ser jo det i dag når statsledere eller større mektige personer prøver å holde på hemeligheter kommer de fram vi av tilfeldige beskjentskaper og til pressen som legger et storte ståhei rundt statslederen om hva som engentlig er sannheten. Noe som er med på å skadde hans posisjon.


Før var det nok bedere å være fyktet en elsket av folket, når folk fryktet deg viste det bare at man hadde respekt og en makt over mennesken men skulle være leder for. For det var ingen andren som kunne fjerene deg. Jeg er heler for at det er en fordel å være elsket av folket enn å være fyktet. Det å være fyktet kan kanskje skape orden i samfunnet men det er også med på at folk ikke tør eller får lov til å komme med sine meninger og kunskap. I dag derimot er det en fordel å være elsket av folket hvis ikke vil en måtte trekke seg på grunn av misnøye.



Jeg er derimot for nummer 4 som bygger på at man er nødt til å ha en viss oppslutning bladt foket. Ellers ville meste parten av folket ville vært misformøyd og man måtte se nødt til å trekkke seg. Nummer 5 er jeg helt uenig i. For det er viktig å se en sakt fra flere perspektiver en bare de som er til gode for deg og staten din.


Moral og etikk har veldig viktig for en statleder å følge normen og selvinnstinktet når men ledder en stat. Jeg er også imott at mennsesket i bunn og grunn er egoistisk og destruktive.
Når men er baren er det kankje mer vanlig at man oppfører seg sånn. Men når man er statsleder og voksen bør man skjønne at alt ikke handler om seg selv. Men om staten og folket man tjener.

Boktrykkerkunstens betydn for spredning av historieskriving, ideer og kunnskap.

Før 1400 tallet var det en utfordring for vitenskapsmenn og oppdagere å sende ideer, kunskap og historie, videre til de kommende generasjonene. I 1440 oppfant Gutenberg en måtte å tykke bøker med løse støpte metalltyper. Den første boka som ble tykket var bibelen. Etter de første tykkeriet ble opprettet i Mainz ble det etter vært byggd nye trykkereier i Italia, Spania og Island. Norge var et av de siste landene i Europa som fikk trykkereier.



Etter at trykkereiene var opprettet var det nå rom for prester, kunstnere, oppdagere og viteskapsmenn å føre det de hadde på hjertet videre inn i fremtiden, uten at det gikk i glemmebøkene. Verden fikk nå se en helt ny epoke der lærdom ble sentralt i menneskets hverdag. Vi ble mer nyskjeringe og søkete etter mer kunskap og lærdom etter som det ble flere bøker på markedet. Det ble nå mer rom for forfatterene som hadde sittet på gjerdet i århundrer uten å formidle de tankene og ideene de hadde. William Shakespeare var en mann som fikk god bruk for boktrykker kunsten. Han skrev komedier og krønikespill som vi i våre dager har hatt stor uderholdning av. Renessansen var også en tid med oppdagelser, blandt annet Vasco da Gamas reise rundt verden og Columbus oppdagelses reise til America. Etter disse reisene ble ført inn i bøker fikk vi nå et innblikk i hvordan disse oppdagelsene fant sted og forholdene om bord.



Leonardo da Vinci var en av renessansens største vitenskaps og kunstnere. Mange av hans ideer ble ført på trykk og tatt med videre inn i fremtiden. Dette har medført at vi har skjønnt at Leonardo Da Vinci var en av renessansens største personligheter. Det var også mange andre forskjellige kunstner som ble ført på tykk blandt annet de kjente komponerte værkene til Belgeren Guillaume Dufay. Hans reiser og arbeid Frankrike og Italia medførte at han ble en av renessansens beste komponister. Verkene hans har mange bibelse trekk og mange av generasjonene oppover tok mange av elemente hans til sine verker.


En bok som fikk stor betydning av menneskets oppfattelse av verdensrommet kom ut i 1543 under navnet De revolutionibus orbium coelestium. Det var en bok der den polske astronomen
Nikolaus Kopernikus og den tykse mattematikeren Johannes Kepler utformet den moderen formuleringen av den Heliosentrikseteorien.


Etter at boktrykker kunsten kom har vi sett at menneskehetten fikk med seg verdifull kunnskap og underholdning som andre mennesker stod for. Isteden for at det gikk rett i glemmeboka. Dette har medført at menneskeheten har tatt et skritt viedere med kunnskap som var helt avgjørende for videre arbeid og forståelse av vår fortid og vår fremtid.

Hvordan bidro Karthago å forme romersk kultur og identitet?

For 2900 å siden dro Fønikerne fra landene rundt det vi i dag kaller Libanon og Syria. De dro til nord spissen av Afrika som også kalt Tunisia. Der grunnla de byen Karthago som hadde sin glanstid 800 f.Kr. Karthago var en rivaliser by med langvarig konflikter mellom landeiende familier og maritime handelsmenn. Men det ble de maritime handelsmennene som gikk av med seieren til slutt. Det var de som dannet grunnlaget for Karthagos stohetstid. De var dykkitge handelsmenn men også dykktige sjømenn som dro på sjøriser helt ned til Nigeria.







Karthago utviklet et form for styre som ble kalt olegarki. Dette var en styrefom som Romerene senere tok i bruk. Det var dommere eller guvinører som valgte folk fra de mest velstående og

innflytelserike familiene. Roma gjorde akkurat det samme som Karthago. De ga aristokrat familiene i senatet. Det var et styre som krevde for eksempel at lederen for en flåte måtte betale med livet hvis det ble et milltært nederlag.









Punerkrigene var noe av det som fikk Karthago til å gå under. Det var tre kriger mot Romerriket og disse avgjorde den vestlig sivilisasjones kurs.





Ble ikke ferdig

Symbol

Fasces(gresk symbol)

Ordet Fasces kommer fra det Romerseke ordet Budel.Symbolet viser en øks som er rullet inn i pinner av alm. Det sies da at meningen med denne øksen er da borte. Så det ble bukt mer som et fallisk emblem. I gresk myrtelogi har det ikke blitt brukt så mye, men under andre verdenskrig brukte Mussolini denne øksen som et symbol for fascisme.

Uraeues (egyptisk symbol)

Uraeues er et egyyptisk symbol som hendviser til egyprisk kjælighet.

Eller med andre ord, kongen av kjælighet. Kobraen er også assosiert

med sola og andre guddommer. Den representerer også flammeøye til skaperguden Ra. Kobraen blir ofte brukt som et beskyttende symbol for alle fiender. Den vil da spytte flammer på inntrengerene.

Panathinaikos Athlitikos Omilos er en gresk fotball klubb som har sin base i Athen. Symbolet til klubben er en grønn trekløver og stifnings nummeret på klubben som er 1908. Det er ikke helt klart på hva trekløveren står for men da klubben ble grunlagt i 1908 ble det sakt at det skulle være en grønn klubb noe som synnes på drakktene dems. Det kan vel også bli sett på som et symbol for tro, håp og kjærlihet.

Ra-Atum

Ra-Atum

Skaperguden Ra-Atum har sinne røtter i det gamle Egypt. For ca 3500 f.kr.



Ra-Atum har var en Gud for de som bodde i det øvre og det nedre Egypt og ble ofte framstilt som en mann. Egypterene assosiert han med flere dyr blant annet med oksen , løven, øglen og slangen. Da Atum var i slangeform representerte han sammenhengen av universets ende


Myten sier at han befruktet seg selv for å skape gudene Shu og Tefnut. Noe som kan gi svar til menneskehetens grunnlegene spørsmål, om man behøver å være to foreldre for å få et avkom.


For i våre dager har man nemlig funnet måtter å lagge barn på, uten to forskjelige kjønn. Kanskje de i det gamle Egypt også trode på en annen måtte å gi liv på.


Den Egyptiske religionen var sikert full fordommer, under og troldom. Noe som fikk disse Gudemytene til å høres ganske utrlolige ut. Siden egypts stor hets tid var for ca 3500 f.k

Må sikert myten være fra samme tids periode.