Frihet for meg er å leve livet så ekte og ærlig og tett opp til mine verdier som mulig. Frihet er å gi slipp på det som har utspilt sin rolle, for så å gi plass til noe nytt. Å prøve noe annet hvis noe ikke fungerer er det som alt handler om. Friheten til å ta egne valg. Det å gi seg sjøl tillatelse til å være alt det en kan i sitt eget liv. Å ikke være så opptatt av hva andre mennesker synes.


Den indre frihet er ikke det samme som ytre frihet. Men det er et samspill mellom indre frihet, som for eksempel evne til fri tanke og refleksjon, og frigjøring fra ytre tvang.


Vet vi i det hele tatt hva det er vi tilskriver oss selv. Hva hvis det er en ren illusjon dette at vi kunne handlet annerledes, eller at vi har ansvar? Dette spørsmålet stiller oss overfor et paradoks. Det vi forventer av et spørsmål om hva et fenomen er, er et svar som forklarer og beskriver noe og som aller helst peker ut et eksempel på dette fenomenet. Indre frihet for oss må ikke bety lovløst eller fri fra lov. Mennesker virker frihet uløselig knyttet til vår bevissthet. Jeg vil si at bevisstheten er frihet og frihet er bevissthet.


Men på tross av at fenomenet indre frihet, ikke kan forklares, så virker det som om vi ikke kan frigjøre oss fra å tro at vi er fri. Vi vet ingen annen måte å handle på enn under «antagelsen» av at vi er fri. Det er altså ikke slik at vi kan slutte å tro på frihet fordi om vitenskapene ikke kan finne rom for dette fenomenet. Så det henger da ikke sammen med ytre forhold.